Rent teknisk lagres dataene i en fil lokalt, hver gang du synkroniserer iDingsen din.

Uavhengig av hvordan dataene konstrueres, er det bekymringsfullt at slike data lagres. Hva vet vi om hva dataene brukes til? Sendes de til Apple?

OPPDATERING: Alex Levinson har en god gjennomgang av temaet. Helt beroliget blir jeg imidlertid ikke…

Del

Mediemangfold er viktig og nødvendig. Det har vi i aller høyeste grad i Grenland og Telemark. Varden og TA leder an i den daglige kampen, sammen med NRK Østafjells. Samtidig er det egne titler i – blant annet – Porsgrunn (PD), Notodden (Telen), Kragerø (KV), Bø (Bø Blad), Rjukan (RA), Nome (Kanalen), Drangedal (Drangedalsposten), Vest-Telemark (Vest-Telemark Blad). Telemarkingen har mye å lese!

Jeg skal ikke mene altfor mye innhold og presentasjon i Lokalavisen Grenland. Til det er jeg, som Varden-ansatt, ikke helt habil.

Spørsmålet er om det er et marked for nok en avis i Grenland. Økonomisk sett kan det være det. Tiden vil vise.

Del

Artikkelserien er tilgjengelig på varden.no:

Klasebomber i Porsgrunn-fond
- Ikke nulltoleranse
Beyer varsler gjennomgang
Behov for opprydning (leder)
Nekter røyking – tjener på tobakk
Rydder opp etter fondavsløring
Politisk handling (leder)

Del

Del

Det er vanskelig å mene for mye om den, ettersom jeg ikke har testet den selv, men den ser lovende ut – spesielt fordi den har en genuin og tilsynelatende sømløs integrasjon med Facebook og Twitter. At den er bygget fra bunnen av for nettbrett, og dermed tar opp i seg nettbrettenes særtrekk, i form av interaktivitet, gjør den spennende.

Jeg tror imidlertid det er innholdet som er avgjørende. En app kan være aldri så spennende, men det er bare for en periode. I lengden er content king. Igjen.

PS! Edda Media er på banen med sin første generasjons iPad-utgave. Fredriksstad Blad er først ute. Kjernen i Eddas app er ePaper-løsningen.

Del

Det har vært delte meninger om mediedekningen. =Oslo-redaktør Anlov P. Mathiesen er blant dem som har kritisert mediene for å drive “ren aktivisme“. Han har utvilsomt noen gode poenger. At det oppstår en bred debatt om medienes gjøren og laden er alltid positivt.

Problemet et at vi glemmer så altfor raskt.

Det mest påfallende i denne saken er ikke nødvendigvis hvordan mediene har dekket saken, men omfanget. Et raskt søk i Retrievers utmerkede analyseverktøy gir følgende resultat (ved 14-tiden mandag):

Maria Amelie – eller Madina Salamova, som hun faktisk heter – er omtalt i 1.139 artikler siden hun ble pågrepet den 12. januar. Til sammenligning er statsminister Jens Stoltenberg omtalt “kun” 403 ganger.

Topp ti-listen viser at det NTB publiserer mest om saken (240 saker). Det er ikke unaturlig. Det er heller ikke unaturlig at Klassekampen (88), som er arbeidsgiveren til Maria Amelies kjæreste, Eivind Trædal, følger som nummer to. Aftenposten (70), Dagbladet (68) og Dagsavisen (63) følger på de neste plassene.

Er det mulig å fylle en så massiv mediedekning med substansielt innhold fra a til å? Kanskje, men trolig ikke. En reportasje som gikk på TV2 Nyhetskanalen mandag inneholdt følgende, og kanskje beskrivende, passus:

Eivind Trædal brøyter seg gjennom pressekorpset utenfor Politiets utlendningsenhet, og sier:

Unnskyld, jeg skal bare hente kofferten min.

Spørsmålet fra en av journalistene kommer umiddelbart:

Hvorfor det!?

Del

Jeg har gjennom flere år fulgt utviklingen på flyplassen. Og skrevet metervis om det som skjer – og ikke skjer – på Geiteryggen. Det er utvilsomt et av de mest kontroversielle temaene som figurerer i lokalpressen i Telemark. Det skyldes først og fremst at driften på Geiteryggen, som er utenfor Avinor-systemet, er tungt subsidiert av Skien kommune. Også Vildanden har fått økonomisk støtte av kommunen, fortrinnsvis gjennom lån med gunstige betingelser.

Dermed oppstår to leire: De som mener at kommunen bør aktivt satse på infrastruktur i form av en flyplass, mot dem som mener at flyplass og lufttransport ikke er en kommunal oppgave. Det hele blir selvsagt mer pikant av at de politiske skillelinjene ikke nødvendigvis følger blokkene i bystyret, selv om de borgerlige har ledet an i kampen for flyplassen. SV, for eksempel, har stått knallhardt mot. Ap har en klar overvekt mot, mens Frp til slutt – og kanskje noe motvillig – samlet seg for et ja. KrF har også vært positive. Venstre har (selvsagt) vært delt.

Hva opinionen faktisk mener, vet vi ikke. Men det vi vet, er at temaet vekker et glødende, lokalpolitisk grasrotengasjement som også kommer klart til syne i lokalpressen.

Det er imidlertid påfallende hvor ofte mediene beskyldes for å være for kritiske til flyplassen og virksomheten der. Ikke sjeldent hevdes det at vi jobber aktivt for å legge ned flyplassen og Vildanden.

Flere av kommentarene i dagens artikkel på Varden.no trekker fram dette. “Oppgitt” skriver:

Hva nå, Varden og Kise? Union? Trenger vi bryggeri her i byen?

Vedkommende får støtte av “Grenlandsborger”:

Varden og TA har fått det som de vil og vi sitter igjen i bakevja med elendig togtilbud og dårlige og overbelastede veier…. Gratulerer!

“Pendleren” sier det rett ut:

Begge fylkesavisene har i flere år forsøkt å rakke mes mulig ned på flyplassen og Vildanden.

“MG” svarer slik:

Klage på lokalavisene?? Som har hatt reklame for Torp?? Hvorfor pokker har ikke Geiteryggen og Vildanden gjort det samme>??

Som nevnt har jeg i lengre tid dekket saken. Ergo er jeg susende inhabil, og bør være forsiktig med å mene altfor mye om den. Men det kunne være interessant å se litt nærmere på hva vi faktisk har skrevet – altså den redaksjonelle dekningen av Vildanden. Ettersom jeg har tilgang til Vardens interne arkiv, har jeg gjennomført en særdeles grunnleggende og enkel innholdsanalyse, der variabelen Kontekst er den eneste vi trenger å bry oss om og med.

Analysen tar for seg samtlige artikler som omtaler Vildanden i 2010, publisert på nett og papir. Legg merke til at utvalget ikke inneholder artikler som dreier seg utelukkende om flyplassdriften som sådan. Det er kun artikler om flyselskapet Vildanden som er inkludert.

Totalt er det publisert 28 artikler om Vildanden i 2010. Mange av dem er publisert både på www.varden.no og i papiravisen. Det kan forekomme enkelte, om enn mindre, forskjeller på nett- og papirutgavene. Det har jeg ikke tatt hensyn til, med mindre sakene er åpenbart forskjellige.

Variabelen kontekst er kodet slik:

Artiklene som er positive er nettopp dét; de omtaler gjerne passasjervekst, økt satsing eller andre gladhistorier. Artiklene som er kritiske stiller spørsmål rundt driften, omtaler passasjernedgang og økonomiske problemer. Nøytrale artikler er artikler der det ikke lar seg gjøre å påpeke det ene eller det andre. Den totale oversikten over sakene er gjengitt nederst.

Min konklusjon etter analysen er slik:

Varden har, med andre ord, vært langt fra ensidig kritisk til Vildanden. Snarere motsatt; vi har omtalt flyselskapet i positiv kontekst oftere enn kritisk. Vi kunne faktisk vært mer kritiske, og dermed vært mer balanserte.

Slik dekket vi Vildanden i 2010:

Det hører med til historien at det har falt flere tungt for brystet at Widerøe, som flyr fra Torp, har annonsert i Varden, og at avisens abonnenter, gjennom Xtra, har kunnet vinne flyreiser fra Torp. Jeg kjenner imidlertid ikke til at Vildanden ikke har hatt muligheten til å inngå markedsmessige avtaler med avisen, på lik linje med Widerøe.

Vår redaksjonelle linje synes imidlertid å ha vært klar: Vi har dekket Vildanden slik vi skal, altså balansert.

Del

Varden, 1. august 2009

31. juli 2009 er en dato vi i mediene i Telemark husker særdeles godt. “Full City” gikk på grunn ved Såstein, utenfor Langesund. Vi husker det så godt fordi vi var der. Vi kjente at vi ble susete i toppen av å oppholde oss i nærheten av oljen; den altgjennomtrengende petroleumslukta lå som et lokk over Bamble i dagene etter forliset.

En enda bedre grunn til å huske datoen, er det faktum at vi skrev mye om ulykken. Veldig mye. Varden publiserte 156 artikler om ulykken fra august til desember i 2009. TA publiserte 161, mens Østlandsposten publiserte 170 artikler. NRK hadde 152 oppslag.

Totalt ble 6.062 artikler publisert i perioden august til desember i 2009.

Fra januar til oktober 2010 publiserte Varden 57 artikler, TA 63 artikler og Østlandsposten 29 artikler. Alle tall fra avisenes papirutgaver. Legger vi til nettdekningen til de samme mediene, blir tallene garantert mye høyere.

Tallene kommer fram i medieanalysene Norsk institutt for naturforskning har gjennomført i sine rapporter om “Full City”-havariet. Den første, foreløpige, rapporten ble publisert i april. Den siste ble publisert nylig.

Mediene, og særlig de lokale avisene har en voldsomt omfattende dekning av Full City- havariet. De første par ukene har de største lokalavisene flere utgaver som nesten er som te- manummer om ”katastrofen” (som den gjennomgående blir kalt), i form av 5-6-7 siders dekning om ulike sider ved havariet, årsaksspekulasjon, om konsekvensene, og ikke minst om selve oljevernaksjonen og opprenskningsarbeidet (NINA april 2010:78).

Men hva viser egentlig funnene, bortsett fra en relativt omfattende mediedekning?

Mediene hadde en klassisk katastrofeinngang den første tiden, for så å pense over til en mer optimistisk tone, noe som, ifølge NINA-forskerne, førte til at det ble lettere å gjennomføre opprydningsarbeidet:

Sannsynligvis er det slik at media gjennom høsten og førjulsvinteren 2009 mer bygget en forestilling om at neste sesong blir ”som i gamle dager”, enn en forestilling om at områdene er ødelagt for lang tid (NINA april 2010:80).

Østlandsposten i Larvik dekket også saken bredt. Analysen viser at kritikerne kom oftere til orde i Vestfold-avisen, men at det var små forskjeller på Varden, TA og Østlandsposten:

Det store mønsteret som er beskrevet gjennom de tre fasene går igjen i alle de tre ”hovedavisene”. Vi kan ikke se at noen av de tre for eksempel er mer syste- matisk kritisk til IUA og Kystverket, eller har mer friluftsstoff enn andre. Men kritikere av Full City-aksjonen ser ut til å ha kommet mer til orde i Østlands-Posten (altså mot IUA Vestfold), i hvert fall i den tidlige fasen.

Det finnes også eksempler på noe ulikt fokus; for eksempel i uværshelga før, samt under og etter slepet av Full City til fra Såstein og til Nato-kaia (mandag 17. august). Varden var vinkla mot det vellykka slepet og hadde bare positivt å melde. Telemarksavisa la vekt på uværet som var i helga, lenser som hadde slitt seg rundt Full City, og nye oljepåslag i Steinvika og Krogs- havn (selv om Kystverket omtalte det som et minimalt utslipp). Og etter slepet melder TA igjen om et nytt (men lite) påslag av olje ved Hydrostranda og Rognstranda.

Hovedinntrykket er at det er en forskjell mellom de tre fylkene med oljepåslag, i hvilken opp- merksomhet oljesølet, opprenskingsarbeidet og derved friluftsområdene får i mediene. Og mengden oppslag avspeiler hvor omfattende skadevirkningene har vært i de ulike områdene. Vi kan ikke se at det er systematiske forskjeller mellom de tre ”hovedavisene” Telemarksavisa, Varden og Østlandsposten i hvordan de vinkla temaet oljesøl og friluftsområder (NINA april 2010:80).

Forskjellen på lokale medier og hovedstadsavisene er heller ikke særlig påtagelig, selv om NINA-forskerne påpeker at spesielt VG (og Aftenposten) har større utslag i dramatisering og avdramatisering enn lokalavisene.

Den siste undersøkelsen, som ser nærmere på mediedekningen i 2010, konkluderer med at mediene har formidlet tvetydige og ulike signaler om tilstanden på strender og sjømat:

Det er (…) ulike og dels tvetydige signaler i de lokale mediene om tilstanden på forskjellige badestender, om blåskjell bør spises eller ikke, når det er helserisiko ved å bade, og om hvordan lokale brukere opplever de lokale forholdene. Men det er en overvekt av positi- ve medieoppslag om strandkvalitetene i de viktigste fasene (2 og 3), og de oppslagene som bikker andre veien er mer tvetydige og kritiske enn negative og ”skremmende” (NINA november 2010:65).

Et firesiders oppslag i VG, om oljevernberedskap og ulykken, i juli 2010 framheves som enkeltsaken som “kan ha hatt størst negativ innvirkning på lysten til å besøke Langesundsområdet denne sommeren” (ibid).

Varden, 3. juli 2010

Min bestemte oppfatning er at de lokale mediene – som i min forstand er Varden, TA, NRK, Kragerø Blad Vestmar og Porsgrunns Dagblad – dekket hendelsen bredt og nyansert. Vi brukte utvilsomt store ressurser, og ikke bare på selve ulykken, men også det rettslige etterspillet (som ikke inngår i NINAs undersøkelse, som har friluftslivet som hovedfokus).

Vi var dystre da det, bokstavelig talt, så svart ut, men samtidig positive og engasjerende under opprydningen. Vi var kritiske til myndighetene, både på lokalt og nasjonalt nivå. Vi gikk til og med så grundig til verks at vi sjekket opp 171 skip i internasjonale inspeksjonsdatabaser. Undersøkelsen viste, blant annet, at skipene hadde pådratt seg mer enn 1.400 feil på de to siste årene.

Jeg sier ikke at vi dekket “Full City”-ulykken optimalt, men én ting er i alle fall sikkert: Vi viste et voldsomt engasjement for nærområdet vårt.

Del

763 dokumenter er sendt fra den amerikanske ambassaden i Oslo. TV2s gjennomgang viser at:

det er sendt «hjem» informasjon både om våpennedrusting, petroleumsindustrien, atomvåpen, salg av militært utstyr og terrorisme.

En lang rekke dokumenter omhandler dessuten også Nato og Afghanistan.

Men noe mer om det konkrete innholdet i meldingene er så langt ikke kjent.

The Guardian har publisert alle telegrammene – bortsett fra det viktigste, nemlig innholdet. Det er imidlertid mulig å hente ut verdifull informasjon, basert på hvordan de er tagget.

Dette gir oss muligheter til å gå systematisk til verks. Jeg har hentet ut alle 763 dokumenter som er sendt fra ambassaden i Oslo, isolert taggene, og koblet disse mot “ordlista”. Ettersom meldingene har flere tags, gir det naturligvis langt mer enn 763 tags.

Resultatet viser at de fleste dokumentene dreier seg om “External Political Relations” (537). Nummer to på lista er “Internal Governmental Affairs” (204), mens menneskerettigheter (129) og terrorisme (113) følger på de tre neste plassene.

Overraskende(?) mange meldinger omhandler Iran; 53, ifølge min utregning. Det er flere enn Afghanistan (47). Det betyr at amerikanerne tilsynelatende er like opptatt av Iran som petroleum (57) i korrespondansen med Norge.

Her er hele lista:

PS! Andreas H. Lunde har også en norsk tilnærming til #cablegate, med en tidslinje basert på Google Fusion Tables.

Del

Nå er ikke Vest-Telemark blad særlig ukjent for en telemarking, og jeg har stor sans for “veslebladet”.

Tone Tveit ser dog en smule maskulin ut i lørdagens utgave…

Del