Varden, 1. august 2009
31. juli 2009 er en dato vi i mediene i Telemark husker særdeles godt. “Full City” gikk på grunn ved Såstein, utenfor Langesund. Vi husker det så godt fordi vi var der. Vi kjente at vi ble susete i toppen av å oppholde oss i nærheten av oljen; den altgjennomtrengende petroleumslukta lå som et lokk over Bamble i dagene etter forliset.
En enda bedre grunn til å huske datoen, er det faktum at vi skrev mye om ulykken. Veldig mye. Varden publiserte 156 artikler om ulykken fra august til desember i 2009. TA publiserte 161, mens Østlandsposten publiserte 170 artikler. NRK hadde 152 oppslag.
Totalt ble 6.062 artikler publisert i perioden august til desember i 2009.
Fra januar til oktober 2010 publiserte Varden 57 artikler, TA 63 artikler og Østlandsposten 29 artikler. Alle tall fra avisenes papirutgaver. Legger vi til nettdekningen til de samme mediene, blir tallene garantert mye høyere.
Tallene kommer fram i medieanalysene Norsk institutt for naturforskning har gjennomført i sine rapporter om “Full City”-havariet. Den første, foreløpige, rapporten ble publisert i april. Den siste ble publisert nylig.
Mediene, og særlig de lokale avisene har en voldsomt omfattende dekning av Full City- havariet. De første par ukene har de største lokalavisene flere utgaver som nesten er som te- manummer om ”katastrofen” (som den gjennomgående blir kalt), i form av 5-6-7 siders dekning om ulike sider ved havariet, årsaksspekulasjon, om konsekvensene, og ikke minst om selve oljevernaksjonen og opprenskningsarbeidet (NINA april 2010:78).
Men hva viser egentlig funnene, bortsett fra en relativt omfattende mediedekning?
Mediene hadde en klassisk katastrofeinngang den første tiden, for så å pense over til en mer optimistisk tone, noe som, ifølge NINA-forskerne, førte til at det ble lettere å gjennomføre opprydningsarbeidet:
Sannsynligvis er det slik at media gjennom høsten og førjulsvinteren 2009 mer bygget en forestilling om at neste sesong blir ”som i gamle dager”, enn en forestilling om at områdene er ødelagt for lang tid (NINA april 2010:80).
Østlandsposten i Larvik dekket også saken bredt. Analysen viser at kritikerne kom oftere til orde i Vestfold-avisen, men at det var små forskjeller på Varden, TA og Østlandsposten:
Det store mønsteret som er beskrevet gjennom de tre fasene går igjen i alle de tre ”hovedavisene”. Vi kan ikke se at noen av de tre for eksempel er mer syste- matisk kritisk til IUA og Kystverket, eller har mer friluftsstoff enn andre. Men kritikere av Full City-aksjonen ser ut til å ha kommet mer til orde i Østlands-Posten (altså mot IUA Vestfold), i hvert fall i den tidlige fasen.
Det finnes også eksempler på noe ulikt fokus; for eksempel i uværshelga før, samt under og etter slepet av Full City til fra Såstein og til Nato-kaia (mandag 17. august). Varden var vinkla mot det vellykka slepet og hadde bare positivt å melde. Telemarksavisa la vekt på uværet som var i helga, lenser som hadde slitt seg rundt Full City, og nye oljepåslag i Steinvika og Krogs- havn (selv om Kystverket omtalte det som et minimalt utslipp). Og etter slepet melder TA igjen om et nytt (men lite) påslag av olje ved Hydrostranda og Rognstranda.
Hovedinntrykket er at det er en forskjell mellom de tre fylkene med oljepåslag, i hvilken opp- merksomhet oljesølet, opprenskingsarbeidet og derved friluftsområdene får i mediene. Og mengden oppslag avspeiler hvor omfattende skadevirkningene har vært i de ulike områdene. Vi kan ikke se at det er systematiske forskjeller mellom de tre ”hovedavisene” Telemarksavisa, Varden og Østlandsposten i hvordan de vinkla temaet oljesøl og friluftsområder (NINA april 2010:80).
Forskjellen på lokale medier og hovedstadsavisene er heller ikke særlig påtagelig, selv om NINA-forskerne påpeker at spesielt VG (og Aftenposten) har større utslag i dramatisering og avdramatisering enn lokalavisene.
Den siste undersøkelsen, som ser nærmere på mediedekningen i 2010, konkluderer med at mediene har formidlet tvetydige og ulike signaler om tilstanden på strender og sjømat:
Det er (…) ulike og dels tvetydige signaler i de lokale mediene om tilstanden på forskjellige badestender, om blåskjell bør spises eller ikke, når det er helserisiko ved å bade, og om hvordan lokale brukere opplever de lokale forholdene. Men det er en overvekt av positi- ve medieoppslag om strandkvalitetene i de viktigste fasene (2 og 3), og de oppslagene som bikker andre veien er mer tvetydige og kritiske enn negative og ”skremmende” (NINA november 2010:65).
Et firesiders oppslag i VG, om oljevernberedskap og ulykken, i juli 2010 framheves som enkeltsaken som “kan ha hatt størst negativ innvirkning på lysten til å besøke Langesundsområdet denne sommeren” (ibid).
Varden, 3. juli 2010
Min bestemte oppfatning er at de lokale mediene – som i min forstand er Varden, TA, NRK, Kragerø Blad Vestmar og Porsgrunns Dagblad – dekket hendelsen bredt og nyansert. Vi brukte utvilsomt store ressurser, og ikke bare på selve ulykken, men også det rettslige etterspillet (som ikke inngår i NINAs undersøkelse, som har friluftslivet som hovedfokus).
Vi var dystre da det, bokstavelig talt, så svart ut, men samtidig positive og engasjerende under opprydningen. Vi var kritiske til myndighetene, både på lokalt og nasjonalt nivå. Vi gikk til og med så grundig til verks at vi sjekket opp 171 skip i internasjonale inspeksjonsdatabaser. Undersøkelsen viste, blant annet, at skipene hadde pådratt seg mer enn 1.400 feil på de to siste årene.
Jeg sier ikke at vi dekket “Full City”-ulykken optimalt, men én ting er i alle fall sikkert: Vi viste et voldsomt engasjement for nærområdet vårt.
I morges fikk postkassen besøk av et nytt bekjentskap. Nærmest helt ut av det blå dukket Lokalavisen Grenland opp. Avisen, som gis ut av Sørlandsavisen, er gratis, og distribueres til 34.000 husstander i Grenland hver fjortende dag.
