Når vi er inne på krenkelser…

Mohyeldeen Mohammad får grov kjeft av kjendismuslimer (finnes dette ordet, egentlig) etter sitt fullstendig idiotiske utsagn om homofiles rett til å leve. Det er til å forstå. Og slik bør det også være i et moderne samfunn.

TV2-reporter Kadafi Zaman er, i sakens anledning, befriende frittalende, klar og fornuftig på sin blogg:

Jeg skriver sjelden blogger med personlige følelser. Men denne gangen er jeg oppriktig forbannet. For oss som er født og oppvokst i dette landet gjør det vondt å se at skrullinger som til de grader har misforstått Koranens budskap, skal stå og representere verdens nest største religion.

Det er en provokasjon som ikke kan forbigås i stillhet. Verken som journalist eller som muslim!

Ett moment savner jeg imidlertid, blant all fordømmelsen av homohateren; det hyklerske og dobbeltmoralske i hans utsagn og meninger.

For hvordan er det egentlig mulig at man den ene dagen holder en apell og deltar i en markering der man hevder at trykking av Muhammed-karikaturer er krenkende – for så den neste dagen å ta til orde for at homofile bør drepes?

Tagged: , ,

Published:
February 17, 2010 – 10:58 am
Author:
By tomerik
Categories:
Comments:
None

Smørebom gir skivebom

En skal ha ganske mange sansefunksjoner satt ut av spill for å ikke ha fått med seg at det kladder kraftig for norske smøreteamet i Vancouver.

De tre øverste sakene på Dagbladet.no (1, 2, 3), i skrivende stund, dreier seg om smøretabben og Petter Northugs fiaskorenn i går kveld. NRK.no og Aftenposten.no er selvsagt ikke særlig dårligere, i likhet med svært mange andre medaljesugne, norske medier.

VG Nett kjører også beinhardt på saken, og melder at det ikke er mulig å bomme så grovt, smøresjefen innrømmer smøreblemme, Northug måtte prate med pressen og – kanskje aller verst – at svenskene håner oss.

Det siste skjer ett døgn etter at VG Nett hånet svenskene for å trene på feil løype.

Nettavisen kaster seg naturligvis også på smørefiaskobølgen, og forklarer hvorfor Northug mislyktes. Det er tydelig at den norske nasjonalfølelsen har fått en alvorlig knekk. Hva blir det neste, at Danmark vinner lagkonkurransen i hopp?

Sjelden har så lite gitt så mye. Av og til er det nyttig å puste ut og telle til ti. Tidspunktet for å gjøre det er nå.

Joda, Norge bruker millioner på å være best i verden på å smøre ski, og vi har så lange og gode tradisjoner med ski på beina at vi kan både forvente og kreve medaljer.

Men det er ingen grunn til å nærmest erklære nasjonal landesorg fordi vi ikke vant et skirenn. Petter Northug jr. jages nesten som et dyr.

Vi snakker om et skirenn. Det er idrett. Av og til vinner vi. Da jubler vi. Andre ganger går det verre. Da depper vi. I alle fall litt.

Men vi trenger ikke gå fullstendig av skaftet og løfte på hvert eneste strykejern for å lete etter syndebukker med blåswixsøl på buksa.

Til det har de norske smørerne levert for mange godt preparerte ski. Sånn sett blir medienes massive smørebomfokus fullstendig skivebom.

Tagged: , ,

Published:
February 16, 2010 – 9:38 am
Author:
By tomerik
Categories:
Comments:
6 Comments

Forsinket.no

I lys av den siste tids hendelser er det grunn til å tro at det nye, svenske nettstedet Försenad.nu kunne vært en vinner i Norge.

Personlig elsker jeg å ta tog, men jeg er glad jeg sjeldent har behov for det…

Forsinket.no er allerede tatt og parkert, men Forsinka.no er ledig. Løp, kjøp og mekk!

Tagged: ,

Published:
February 15, 2010 – 6:47 am
Author:
By tomerik
Categories:
Comments:
None

Hvilke nettaviser publiserer mest?

Jeg antar at det fortsatt er en grunnleggende forutsetning for nettbrukere at nettstedene – i dette tilfellet nyhetsnettstedene – de bruker er oppdatert. For hvem vil kaste bort tid på å sjekke en nettavis som ikke er oppdatert?

Derfor: Finn ut hvilke norske nyhetsnettsteder som publiserer flest saker.

Det er flere måter å sjekke dette på. Den kanskje mest treffsikre metoden er antagelig å overvåke nettstedene manuelt, og starte en god, gammeldags telling. Dette krever imidlertid at du overvåker nettstedet døgnet rundt, noe som naturligvis er svært arbeidskrevende.

Hva med å spørre dem direkte? Absolutt, men jeg er slett ikke sikker på at alle har full oversikt over hva de selv publiserer.

Google Reader har en løsning som kan brukes. Ved å abonnere på RSS-feedene til nettstedene får man tallene man leter etter. Her må man ile til og påpeke noen forhold:

  1. Det er slett ikke sikkert at den valgte RSS-feeden er den riktige. Jeg har latt Google Reader velge den som nettstedet selv oppgir automatisk. Dersom denne er åpenbart feil eller ikke oppgitt, har jeg oppsøkt nettstedet på jakt etter en feed som tilsynelatende gir alle artikler.
  2. Vi vet lite om den underliggende metoden i Google Reader, selv om det er grunn til å tro at den i prinsippet er så basal og enkel som vi ønsker (det vil si å telle antall saker).

Samtidig er det verdt å se nærmere på hva som utgjør kriteriene for hva som gjør et nyhetsnettsted til et godt nyhetsnettsted. Her kan smørbrødlisten gjøres lang – hvis man vil. Jeg velger å legge følgende til grunn:

Kriteriumet kvantitet er i prinsippet helt avkoblet kriteriumet kvalitet. Det hjelper ikke å dytte ut hundre artikler om dagen hvis innholdet i dem er nonsens.

Jeg tror, i all min enkelhet, på en kombinasjon av kvantitet og kvalitet. Her vil man oppdage at det muligens finnes en terskel på hvor mange hovedsaker et nettsted kan konsentrere seg om i løpet av en nyhetsdag. Jeg vil anta at dette dreier seg om maksimalt fem-seks saker, som igjen kan avstedkomme et høyere antall artikler. Dette er dog en diskusjon som er noe på siden av det jeg har satt meg fore å undersøke.

Her er derfor listen over hvor mange artikler som er publisert av et utvalg nyhetsnettsteder. Loggingen startet den 9. januar 2010, og avsluttet den 8. februar 2010. Tallene er hentet fra Google Readers topp 40-liste (abonnementstrender) med et gjennomsnitt over siste 30 dager.

Abonnement Artikler/dag
NRK – Siste nytt 167,2
adressa.no | forsiden 123,3
fvn.no > Forsiden 117,4
VG Nett – Forsiden 116,2
Dagbladet.no – forsiden 89,3
Forsiden – Aftenposten.no 76,6
Aftenbladet.no – Alle nyheter 71,4
Sunnmørsposten 44,9
webtv – bt.no 42,8
t-a.no | frontpage 29,7
www.bladet-tromso.no 28,4
Siste saker fra www.ba.no 26,8
laagendalsposten.no – Nyheter 26,3
Budstikka.no: På forsiden 23,8
www.rogavis.no – Hovedside 23,7
www.op.no – FORSIDEN 23,2
nordlys.no 22,1
dt.no – Nyheter 21,8
Varden.no – forsiden 21,2
Dagsavisen / Forsiden 20,3
Dagsavisen / Forsiden 20,1
ostlendingen.no – Forside 20,1
www.ht.no 19,8
ta.no 19
oblad.no – Alle 18,7
www.glomdalen.no – FORSIDE 17,6
www.vl.no – Siste nyheter 17,6
www.ringblad.no – Hovedside 17,5
www.rb.no – Forsiden 17,3
www.an.no – Hovedside 17,1
www.nationen.no – Forside 15,5
www.firda.no – Framsida 14,8
www.altaposten.no 14,5
www.tk.no – Hovedside 12,6
f-b.no – Alle 12,5
rbnett.no – RV4 Nyheter 12
smaalenene.no 11
www.finnmarkdagblad.no – Forside 9,4

NRK.no er tilsynelatende den soleklare vinneren, og dytter ut 167 artikler om dagen i snitt. Det er langt flere enn nettstedene på plassene bak, og det nærmer seg dobbelt så mange som Dagbladet.no.

Det overrasker meg noe at både Adressa og Fevennen publiserer mer enn VG Nett, men helt unaturlig er det ikke.

Lille Laagendalsposten utmerker seg ved å komme høyt opp med sine 26,3 artikler per dag. Her vet jeg imidlertid at det nylig er blitt tatt aktive grep for å bli bedre på nett, gjennom det såkalte 50/50-prosjektet som er pilot i Edda media.

Helt lokalt, og som kanskje er av særlig interesse for oss i Grenland, ser vi at Varden.no ligger noe høyere enn konkurrenten noen meter bort i veien, TA.no, med henholdsvis 21,2 mot 19 artikler i snitt om dagen.

Ikke alt på listen er selvforklarende. Som at Dagsavisen har to oppføringer og at feeden til Romsdals budstikke må være feil. Eller at Fredriksstad blad kommer svært langt ned. Det siste vil jeg anta har med FBs skifte av publiseringssystem å gjøre.

Published:
February 8, 2010 – 9:30 am
Author:
By tomerik
Categories:
Comments:
2 Comments

Vårens lektyre

Jeg er altså en av dem som tilsynelatende aldri klarer å bli ferdig med studiene. Det er ikke fordi jeg synes det er gørr å studere – for det er det absolutt ikke. Jeg var tilbake på min første forelesning på Blindern denne uka, for første gang på noe i nærheten av tre år.

Problemet er at det er så gøy å jobbe, og så liten tid til å studere.

Denne våren er det imidlertid slutt. Dødlinja er gitt og satt. Masteroppgaven og 20 studiepoeng skal hankes inn på to emner. Før sommeren.

Jeg har valgt emnene Journalistisk ansvar og etikk og Opinionsdanning. Begge er høyst relevante for jobben som journalist – og virker å være svært interessante. På torsdagens forelesning med Ragnar Waldahl – i emnet Opinionsdanning – tok jeg meg i å hygge meg da ord som konformitet, opinion og normativt press fløy gjennom rommet på Institutt for medier og kommunikasjon.

Det er sært.

Det blir selvsagt stress å ta to eksamener og samtidig gjøre ferdig masteroppgaven ved siden av jobben, men jeg har klokketro på at det skal gå. Tjue prosent studiepermisjon hjelper selvsagt, men aller helst skulle jeg hatt den luksusen det faktisk er å være heltidsstudent.

De spesielt interesserte kan ta en titt på litteraturlistene til de to emnene. Haugen med bøker er relativt voksen, selvsagt. Jeg har såvidt kommet i gang med lesingen, med en god følelse. Det er lystbetont – enn så lenge.

Om ikke annet kan jeg ta med meg ett og annet som er nyttig i jobbsammenheng.

Opinionsdanning

Waldahl, Ragnar : Opinion og demokrati, 2007. Universitetsforlaget.

McCombs, Maxwell : Setting the Agenda, 2004. Polity Press.

Noelle-Neumann, Elisabeth : The Spiral of Silence, 1993. The University of Chicago Press. Kap 1-3, 21-23, 25.

Shanahan, James og Michael Morgan: Television and its Viewers. Cultivation Theory and Research, 1999. Cambridge University Press. Kap. 1-5, 7-9.

I kompendium:

Lyengar, Shanto: 1991 Is Anyone Responsible. Chicago,The University of Chicago Press. Kap 1-3 + Conclusion 31s

Noelle-Neumann, Elisabeth og T. Petersen (2004): “The Spiral of Science and the Social Nature of Man” i Kaid (ed.): Handbook of Political Communication Research. Mahwah, Lawrence Erlbaum Associats.

Salmon, Charles & F. Kline: 1984 “The Spiral of Silence Ten Years Later” i Sanders, Kaid & Nimmo (eds.): Political Communication Yearbook, vol 1. 27s

Petersson, Olof og Søren Holmberg: Opinionsmätningarna och demokratin, 1998. SNS förlag. Kap. 1-2, 4-9.

Journalistisk ansvar og etikk

Bøker

Chouliaraki, Lilie (2006), The Spectatorship of Suffering, SAGE Publications (200 s)

Harcup, Tony (2007), The ethical journalist, SAGE Publications, 146 s.

Petersson, Olof & Claude-Jean Bertrand, red (2007), Medieetik i Europa, SNS förlag, (s. 9-86)

Petersson, Olof, red (2006), Medieetik under debatt, SNS förlag (Forord, kap. 1-3, 8, 2O- 22 och 24, tils. 87 s.)

Rasmussen, Terje (2004): Mektig og aktverdig. Betraktninger om journalistikkens legitimitet. Kristiansand: IJ-forlaget. 156 s

Raaum, Odd (2003): Dressur i pressen. Selvjustis i internasjonalt perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 237)

I kompendium

Bjerke, Paul (2009): ”Etikkens plass i journalistisk seleksjon” (29 s.), kap. 6 i PhD-avhandlingen Refleks eller refleksjon? En sosiologisk analyse av journalistisk profesjonsmoral. Oslo: Det humanistiske fakultet, UiO.

Brurås, Svein (2009): ” Regler, dyder eller omsorg? PFU-uttalelser belyst fra tre moralfilosofiske posisjoner” (18 s). Artikkel bygd på dr. philos.-avhandlingen Kriminaljouralistikkens etikk. PFU-uttalelser belyst fra tre moralfilosofiske posisjoner, SV-fakultetet, UiB.

Tagged:

Published:
February 5, 2010 – 11:36 pm
Author:
By tomerik
Categories:
Comments:
None

Kosær vårs i Gren Land

Trykk for større utgave

Denne rull-opp’en er det første som møter de besøkende på Klosterøya. I bygget de kaller Kunnskapsverkstedet. En trenger vel ikke si noe særlig mer…

Tagged: ,

Published:
January 30, 2010 – 10:13 am
Author:
By tomerik
Categories:
Comments:
1 Comment

Derfor er iPad spennende

Førsteinntrykkene, meningene og spådommene hagler etter at iPad ble presentert av Steve Jobs i går. Og meningene er delte. Visst mangler den en hel del ting, som både NRKbeta, Ida Aalen og en drøss andre påpeker.

Jeg må innrømme at jeg er litt henrykt. Men så er jeg også en smule betatt av det meste Apple produserer…

iPad er ikke et produkt som erstatter noe vi har et stort behov for. iPad er, slik jeg ser det, et produkt som åpner for nye muligheter, og den erstatter hullet mellom mobiltelefon og datamaskin (iPhone og MacBook Pro i mitt tilfelle). Telefonen er for liten til at jeg orker å lese mye på den, og datamaskinen er litt for lite praktisk til å lese på. Jeg drar ikke fram laptopen på bussen, for å si det slik.

Men her kommer iPad inn. Med en skjerm på ti tommer, men fortsatt lav vekt (under 700 gram) og løvtynn utforming er situasjonen en annen, og det er uproblematisk å bruke den på trikken.

Samtidig kan iPad utnytte betalingsviljen som faktisk eksisterer. iPhone vist det til fulle at det er mulig.

Spesielt på ett felt er jeg positiv; iPad kan endre vaner for mediekonsum. Ta en titt på hvordan Sports Illustrated tenker (OBS! Videoen under er fra desember i fjor, og har i prinsippet ikke noe med iPad å gjøre, men viser godt hva jeg tenker):

Nå begynner vi å snakke! Sports Illustrated demonstrerer et tradisjonelt papirmagasin på skjerm på en måte som rett og slett er sexy. Aviser og blader i papir er ikke noe vi tar vare på, som bøker. De havner i peisen eller den grønne dunken etter forbruk. Rent praktisk kan de også være keitete. Hvorfor tror du det knapt finnes aviser i fullformat lenger?

Sett at du setter deg på trikken i Oslo, på vei til jobb. På iPad’en kan du uten videre mikkmakk med papir og annet styr lese gjennom Varden, TA, Aftenposten, Tidens Krav og alle andre dagsferske aviser. Og ja, siden vi er i den elektroniske verden er det ingen begrensninger på hvor i verden man befinner seg. Ergo blir det lett å abonnere på Varden selv om du bor i Sør-Amerika.

Dette kan også være et argument for avisene. En abonnementsavis som Varden har abonnenter over hele fylket, og utenfor med. Det gir naturligvis utfordringer, for i enkelte tilfeller er det praktisk umulig å frakte papirproduktet fra trykkeriet i Vestfold til den innerste krok i Vest-Telemark eller Oslo før klokka 0700. Dersom du får den levert på iPad er problemet ute av verden.

Varden vil fortsatt ha en abonnent, på samme måte som på papir. Men abonnenten som før fikk avisa på formiddagen, kan få den midt på natta i stedet. I tillegg faller dyre mellomledd som papir og distribusjon bort. Vinn-vinn for alle parter.

Selve avisproduktet vil være noe annerledes. Vi kan navigere noe annerledes, men i prinsippet på samme måte som i en tradisjonell papiravis. Samtidig kan vi inkludere annet innhold, for eksempel video (eller lyd) i redaksjonell eller annonsesammenheng.

iPad er ingen revolusjon. Det er en videreutvikling av det som allerede eksisterer i dag, og den kan bringe oss videre inn i en ny mediehverdag.

Tagged: ,

Published:
January 28, 2010 – 6:04 pm
Author:
By tomerik
Categories:
Comments:
None

Skien dropper papiret

I april i fjor skrev jeg om de enorme mengdene papir som går med til politiske møter i Skien kommune.

I dag behandlet formannskapet en sak som betyr starten på at kommunen vil fase ut papirbruken. Ordfører Rolf Erling Andersen (Ap) har regnet på papirforbruket, og anslår at de bruker 1,2-1,3 millioner kroner i året alene på å sende ut sakskartene til de politiske møtene.

I sakens anledning ba ordføreren om innspill. Vardens høringssvar (gjengitt i sin helhet under) går litt utenfor sakens kjerne, men er like fullt relevante. Høringssvaret fikk forøvrig positiv omtale i formannskapet. Dermed er det bare å håpe at også Skien kommune tar skrittet inn i 2010.

Hørringssvar, nye rutiner for utsendelse av sakskart til bystyre og formannskap i Skien kommune

Viser til brev datert 5. januar fra Skiens ordfører, vedrørende innføring elektronisk utsendelse av sakskart til politiske fora i kommunen.

Varden har ingen innsigelser på dette, og vil bemerke at dette er et svært positivt tiltak.

Vi vil imidlertid påpeke at det i denne forbindelse legges vekt på å redusere  bruken av såkalte trykte vedlegg til et minimum. Dersom det er vedlegg til en sak, bør disse følge saken uavhengig av hvilken teknologi som benyttes.

Ettersom ordføreren i sitt brev påpeker at «[k]ommunelovens § 4 pålegger kommunene å drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges til rette for offentlig innsyn i den kommunale forvaltning,» vil vi benytte anledningen til å peke på enkelte aktuelle, relaterte forhold.

Saksarkiv

Skien kommune har i dag et arkiv med saksframlegg og –protokoller tilgjengelig på sine nettsider. Dette verdsetter vi. Vi skulle imidlertid sett at dette ble gjort søkbart. Per i dag må man vite hvilket organ saken er behandlet i og dato. Dette er en lite hensiktsmessig ordning.

Vi vil derfor oppfordre Skien kommune til å gjøre dette arkivet søkbart, slik at man ved søk på enkeltord kan finne fram relaterte saker. Rent teknisk kan dette gjøres ved at innholdet i de fysiske dokumentene (som per i dag foreligger i Word-format) indekseres. På denne måten vil man kunne gjøre søk i selve saken og dens tittel.

En slik endring vil være til stor hjelp for både forvaltningen og, i særdeleshet, offentligheten, idet man på en enkel måte kan finne de aktuelle sakene.

Et godt eksempel på en slik løsning, er Oslo kommune; http://www.sak.oslo.kommune.no/sru/. Kristiansand kommune har tilsynelatende samme løsning.

Postjournal

Skien kommunes postjournal på internett berøres av tilsvarende problemstilling som overnevnte. I tillegg er journalen tilgjengelig kun tre måneder tilbake i tid. Dette grunngis slik:

”NB! Ifølge Datatilsynets regler er det kun postlister for de siste 3 måneder som er tilgjengelige”

Dette mener vi er i strid med gjeldende lovgivning. Offentleglova har ingen slike begrensninger. Varden har fått opplyst fra Datatilsynet at et slik pålegg ikke eksisterer. Vi vil derfor be Skien kommune om å fjerne denne begrensningen.

Postjournalen er heller ikke søkbar, noe som gjør det svært vanskelig å finne dokumenter, og derigjennom saksopplysninger, man etterspør. Vi vil derfor be Skien kommune om å vurdere muligheten for å gjøre denne søkbar.

Også her er det verdt å trekke fram Kristiansand kommune som eksempel; http://pa.kristiansand.kommune.no/offentlig_journal/. Arendal og Trondheim kommuner er også blant dem som har søkbare journaler på nett.

Vi er kjent med at en kommune ikke har plikt til å offentliggjøre sin journal på internett. Dog er kommunen pliktig til å føre journal, og – etter vår mening – å påse at de offentlige journalene samsvarer med hverandre, dersom de foreligger i flere utgaver (for eksempel på internett). Ved å hindre tilgang etter tre måneder, oppstår det en ulikhet.

Samtidig vil vi påpeke at kommunen også har plikt til å journalføre e-post og sms, dersom disse benyttes i saksbehandling, og ber kommunen sikre at det eksisterer rutiner på dette. Vi har grunn til å tro at det på dette området er rom for forbedringer.

Innsynsretten er avgjørende for et velfungerende offentlighetsprinsipp, men da må også innsynsretten være reell. Med dagens teknologi er det ikke noe som skulle være til hinder for at Skien kommune kan gå foran som et godt eksempel ved å tilgjengeliggjøre saksdokumenter og –protokoller og offentlig journal på en måte som sikrer offentligheten reelt innsyn ved å tilrettelegge for søk uten tidsbegrensninger. Etter vårt syn er det ikke noe i dagens lovverk – være seg offentleglova, arkivforskriften eller forvaltningsloven – som hindrer dette.

Med vennlig hilsen

Tom Erik Thorsen
Varden

Tagged: , , , ,

Published:
January 26, 2010 – 8:43 pm
Author:
By tomerik
Categories:
Comments:
None

Fantastisk!

Dagbladet.no: Ingen kom i begravelsen hans. Dette er jakten på en død manns liv.

Tagged:

Published:
January 26, 2010 – 8:30 pm
Author:
By tomerik
Categories:
Comments:
None

Pressekonferansehysteriet

Medienes iver etter å løpe på pressekonferanser er et knefall for bedrifter, organisasjoner og interessegrupper.

Det var en av konklusjonene på et debattmøte i Telemark Journalistlag i forrige uke, der kvaliteten i journalistikken var tema. Flere trakk fram at det var sjeldent mange pressekonferanser i Grenland-området. Og mediene stiller villig opp og er mer eller mindre mikrofonstativer for de som vil ha sitt budskap ut.

Mediene og vi journalister er ikke spesielt glade i pressekonferanser. Det er det flere årsaker til:

  1. Pressekonferanser bryter som oftest med det mest fundamentale i journalistikken; de er initiert av andre enn mediene, er skisserte og regisserte og hensikten er å fortelle hva de ønsker, snarere enn at mediene stiller spørsmålene de ønsker.
  2. Pressekonferanser er i seg selv grunnleggende kjedelige greier (unntak: Røkke).
  3. Pressekonferanser betyr at alle får samme informasjon – ergo ingen eksklusive storyer.

Det siste er selvsagt et gyldig argument for dem som har behov for å få koordinert informasjon ut. Dette ser vi blant annet i større nyhetssaker – for eksempel drap, der politiet arrangerer pressekonferanser. Dette er det ingen som klager nevneverdig på.

Men ofte er det ikke drap og elendighet som gjør at nærmest gud og hvermann kaller inn til pressekonferanser. Skoler, sykehus, kommuner, fylkeskommuner, bedrifter og idrettsforeninger i de fleste varianter kaller oss inn med jevne mellomrom.

En gang før jul ble jeg sendt på en pressekonferanse på Sykehuset Telemark, der sykehuset og en videregående skole i Skien skulle undertegne en avtale om samarbeid. Innkallingen, som jeg selvsagt leste, var så grundig og fortellende at jeg reiste fra pressekonferansen like klok som jeg kom. Men jeg fikk et bilde av noen som tok hverandre i hånda.

Toppen av kransekaka, ifølge det nevnte debattmøtet, skal ha vært da Grønli skole i Porsgrunn – en barneskole – kalte inn til pressekonferanse. Hele kobbelet av lokalmedier, fra Porsgrunns Dagblad, Telemarksavisa, TV Telemark, Varden og NRK Østafjells kom.

Hvis vi legger til grunn at pressekonferanser fører til et journalistisk kvalitetsfall; hvorfor reiser vi da?

  1. Det er en svært kostnadseffektiv form for journalistikk.
  2. Vi er redde for å gå glipp av noe; konkurransen blant mediene utnyttes.
  3. Vi frykter sanksjoner.

Det siste ble tema på det nevnte debattmøtet. Her ble Grenland friteater trukket fram som et verstingeksempel. De arrangerer pressekonferanser for det minste, ble det sagt, og er visstnok ikke snauere enn at de skyver deg ut i kulden hvis du i all din journalistiske frekkhet utelater å komme løpende når de kaller inn til pressekonferanse. Om det stemmer skal være usagt.

Varden skriver i dag (på forsiden) at en “bred gruppe innen kulturlivet i Porsgrunn” har planer om “en av Norges mest spennende kulturarenaer” på tomta til nå nedlagte Porsgrunds Porselænsfabrik.

Jeg har ikke jobbet med saken, og vet ikke mer enn det som står på trykk, men jeg antar at saken er basert på en søknad til Porsgrunn kommune. Brevet er tilsynelatende journalført og blitt sendt Varden på forespørsel om innsyn. En klassisk journalistisk arbeidsmetode, med andre ord. Dokumentet inneholder nok informasjon til at det kan være grunnlaget for en sak.

Trond Hannemyr i nettopp Grenland friteater er blant dem som står bak, og er avbildet og intervjuet i sakens anledning. Han vil imidlertid ikke si stort:

- Hva planene går ut på, vil vi utdype i morgen, sier Trond Hannemyr.

For hva skjer da? Joda, de arrangerer en pressekonferanse.

Tagged: , , , , , ,

Published:
January 26, 2010 – 9:13 am
Author:
By tomerik
Categories:
Comments:
None